Bok med bokstaver eller lydbok? Hva foretrekker du? Og er det det samme hva man velger?

Jeg har i omtrent alle de årene jeg har lest bøker, lest «vanlige» bøker. Slike med bokstaver på papir mellom to permer. Bøker jeg kan ha med i veska, som tårner seg opp på nattbordet, og som gir en ekstra god følelse av forventning når man holder de i hånda. Man kan lukte og kjenne på boka. Fikle litt med sidene når man leser. Og kanskje til og med lure seg til å lage et lite eseløre i boka om man i nødens stund ikke har bokmerke, og MÅ legge den bort litt raskt. (Jeg sier i nøden. Eselører skal helst unngås altså. Finn en kvittering, en lapp, et bilde, hva som helst og bruk som bokmerke før du går til den drastiske eselørelaginga).

Lydbøker har ikke vært greia for meg. De gangene jeg prøvde da jeg var litt yngre, kuttet jeg det fort ut. Jeg fikk liksom ikke med meg halvparten. Og så var det fryktelig vanskelig å spole tilbake om man gikk glipp av et viktig poeng. Nei, lydbøker var ikke for meg, det var jeg helt sikker på!

Men nå har det seg jo sånn at jeg som sagt tidligere strever litt med helsa. Spesielt med at jeg blir veldig veldig trøtt veldig fort. Og alle som har vært slitne trøtte, ja utslitte til og med, vet at det ikke er helt optimalt å lese en bok, bokstav for bokstav, side for side, om man er skikkelig sliten. Slik er det jo også for meg. Så det siste året har jeg faktisk testet ut lydbøker. Bare litt. Og jeg har funnet ut at jeg faktisk kan høre på lydbøker. Med visse forbehold.

• Jeg må like innleseren. Fungerer ikke innleserens stemme i løpet av de første minuttene, stopper jeg raskt. Ingen vits i å bruke opp konsentrasjon eller tid på noe som etter alt å dømme ikke fungerer.
• Jeg hører på andre typer bøker enn de jeg leser i vanlig bokformat. Krim for eksempel, det klarer jeg ikke å høre på, foreløpig. Jeg tror kanskje det har å gjøre med at man må få med seg så mange detaljer for å henge med i plottet i en krim-bok. Eller kanskje jeg bare er en uerfaren lytter så langt. Mulig det er forklaringen.
• Det må være mulig å spole tilbake på en enkel måte, slik at om man mister et poeng, eller blir avbrutt, så kan man lett spole noen minutter tilbake og finne det man gikk glipp av. Her har lydboksjangeren virkelig utviklet seg, og gjort det enklere enn det var før. Nå er de fleste lydbok-apper på mobiltelefonen og har som oftest en innebygd spiller som gjør det enkelt å spole frem og tilbake akkurat så langt man trenger. Flaks for en vims som meg!
• Jeg liker utrolig godt å lytte til humoristiske bøker. Spesielt om jeg rydder eller gjør noe litt kjedelig, kan en humoristisk bok være veldig fin å lytte til. Man glemmer litt at man holder på med noe kjedelig.
• Dokumentarer og biografier fungerer veldig godt som lydbok. Spesielt om det er forfatteren selv som leser. Disse typene bøker gir en annen type nærhet når man lytter til dem en når man leser dem, har jeg funnet ut. For meg ihvertfall.
• Jeg lytter til lydbøker om kvelden. Like før jeg legger meg. Da er det om og gjøre å lytte til en lydbok som ikke er så spennende, og som det ikke er så farlig om man sovner ifra. Kanskje med en litt monoton og søvndyssende stemme. Litt som en slags sovemedisin…

Som du leser, så har jeg altså lært meg å lytte til bøker. Og funnet ut at det faktisk fungerer godt, i mange situasjoner.

Det er likevel den tradisjonelle boka som står høyest i kurs hos meg. Det er noe med kosen ved å krølle seg under teppet, ha en varm kopp kaffe eller kakao på bordet ved siden av, og fordype seg i en god og spennende bok. Bokhylla mi er fremdeles overfylt av bøker, og jeg kommer nok ikke til å slutte å kjøpe nye eksemplarer.

Konklusjonen min er vel den at jeg sier » ja takk, begge deler». Og koser meg med en bok når jeg ønsker, orker og har mulighet. Og så velger jeg leseformat ut i fra hva jeg gjør, eller hva jeg klarer å få med meg. Og har du ikke prøvd lydbøker før, så anbefaler jeg å teste det ut. Kanskje du liker det? Prøv da vel!

Lesing er uansett en helt fantastisk hobby ❤